Tette rør

Tette rør kan være svært frustrerende, men noen ganger kan dette raskt løses på egenhånd. Se våre selvhjelp sider for tips.

Når noen ringer og sier rørene er tette, tenker vi på kloakkrør. Det er de rørene som frakter vann fra alle tappesteder, dusjer, sluk, servanter, kjøkkenvasker, men også fra toaletter med det innholdet vi legger fra oss der, papir og eksrementer.

Men det hender jo også at vannrør, de rørene som frakter vann inn til huset, tetter seg. Andre rør som tetter seg er rørene fra takrenner, drensrør og rør som skal føre vann fra utvendige sluk / rister vekk fra huset.

Når det gjelder drikkevannsrør, se under egen side om rehabilitering.

Drensrør, taknedløp og rør fra sluk /rister, se under egen side om drenering.

Vannlekkasjer, se under graving, men også under rehabilitering.

Her tar vi for oss tette rør som fører spillvann fra tappesteder i huset, som: kjøkkenvasker, sluk osv. Og fra toaletter.

Det er ofte litt forvirrende for mange å snakke med fagfolk om rør i et hus, rørene har så mange betegnelser. Spillvannsrør, uttrekksrør, bunnledninger, avløpsrør, kloakkrør, stigerør, lufterør, og sikkert flere. Vi har allerede brukt kloakkrør og spillvannsrør, på bare noen linjers skrift.

Men fortvil ikke, det er egentlig snakk om samme røret, eller deler av samme rør. Hvor enn du slipper ut vann i et hus, fra kjøkkenvasken eller doen eller andre steder. Et eller annet sted i rørsystemet havner dette i samme rør. For å få en enkel forklaring på rørsystemet, se lengre nede på siden under avsnittet: hvordan er rørsystemet i et hus.

Når et rør tetter seg, er det en grunn for at det gjør det. Et rør som er i orden, tetter seg ikke med mindre det kommer noe inn i røret som det ikke er konstruert for å frakte, eller lede ut til kommunal kloakkledning. Dette kan være en vaskeklut, kjøttbein, hele doruller, kammer, bleier / damebind, plastsak som inneholder godlukt som mange henger på doskåla, kassetter, plankebiter, eller andre ting.

Vi finner mye rart i rørene

En gjenganger er godluktsaken. Dersom den havner i rørsystemet setter den seg ofte fast et sted. Papir og ekskremener henger seg så fast i den, og røret tetter seg. Da må vi først høytrykkspyle for å få løst opp papir etc. slik at røret tømmer seg. Så kan vi, om det opplyses at en savner en godluktsak, gå inn i røret med et tv-inspeksjonskamera og foreta en rørkontroll. Når godluktsaken er lokalisert, må vi finne en måte og et sted, å få den ut av røret.

Plasten er så hard at vi ikke får spylt den i stykker, og ofte henger den så godt at vi ikke får flyttet på den med høytrykkspyleutstyret. Samme fremgangsmåten følges for andre fremmedlegemer. Men dersom vi ikke blir opplyst om at en godluktsak mangler, eller at kunden har mistanke om at det er kommet et fremmedlegeme i røret, spyler / staker vi røret med høytrykkspyler. Dette løser opp papir etc, og får røret tilsynelatende til å fungere der og da.

Så er alle glade, men etter kort tid tetter det seg igjen. Kunden ringer og mener vi har gjort en dårlig jobb, vi bedyrer vår uskyld: røret fungerte da vi dro. Vi blir så enig om å tv-kontrollere røret, ofte ender det da med at det er et fremmedlegeme i røret.

Andre årsaker er selvfølgelig at det er brudd på et rør, da er ofte bruddet under kjellergulvet, ute i hagen eller ved tilknytningen til hovedledningen. Det hender vi kjenner, eller får mistanke om at noe er galt, og informerer kunden om dette. Da er det å inspisere rørene med tv eller videokamera lurt. Da får en svar, ikke bare på hvor bruddet er, men også på lengder, materialer og dimensjoner. Dette er detaljer som sammen gir et helhetsinntrykk av røret. Kanskje er det bare bruddstedet en trenger grave opp og reparere, eller en bør heller samtidig fornye eller legge om hele eller deler av rørstrekket.

Hvor er bruddet? Kameraet sier noe om bend (retningsendringer), grenrør, materiale, antatte dimensjoner osv. Men det sier ikke noe om hvor bruddstedet er, hvor en må grave. Om en ikke da klarer ved hjelp av kummer, tegninger, avstander osv. å sansynligjøre hvor en må grave, så kan vi lytte opp punktet. Vi har et spesialkamera som vi kan følge oppe på bakken, og si hvor bruddet er, eller vi kan lytte på vannledningen, om den er av metall. På denne måten finner vi trasseen på grøfta (vann / kloakkrør ligger ofte i samme grøft). Når en har funnet trasseen, kan en måle seg til sånn omtrent hvor bruddet er.

Når et rør har tettet seg, kan det være på sin plass å inspisere røret med en gang. Resultatet av rørkontrollen eller tv-inspeksjonen, viser ofte feil som beskrevet under.

Plastrør:

Løse pakninger som do-papir henger seg opp i gir svanker (vannfyllinger over et strekk), som forårsaker at fett fra husholdingen avleirer seg på rørveggene og innsnevrer røråpningen. Hva kan en gjøre for å rette opp dette? Først foreta en tv-inspeksjon for å få klarlagt hva som er problemet.

Svanken eller vannfyllingen, må en grave opp, for å få reparert, årsaken er at grøftebunnen har satt seg, slik at det alltid står kloakkvann i svankeområdet. Et rør skal være helt tomt når det ikke er i bruk, det skal ikke være vannfylling i det.

Pakningen kan vi fjerne med spesialutstyr, men da er røret utett. Det kan lekke avløpsvann ut, eller grunnvann inn i røret. Her er det mulig å tette røret innenfra med en kortstrømpe. Dette er en avlang luftbelg med epoxy-mettet glassfiber rundt. Denne blåses opp inne i røret og derved trykkes glassfiberduken mot rørveggene. Etter ca 2 timer er herdingen ferdig. Da er røret tett, og kan brukes igjen.

Betongrør:

Feil vi finner her er svanker, som beskrevet under avsnittet om plastrør. Andre ting som gjør at røret tetter og en får en kloakkstopp er: røtter som vokser inn i utette skjøter eller hull, deler av rørveggene mangler, sterkt forskjøvne skjøter, veldig ru overflate på veggene, osv.

En rørkontroll med et tv/videokamera avslører feil og mangler på røret, og gir samtidig viktig informasjon om hva problemet er. Da er det lettere å finne løsningen (når en vet hva som forårsaker at røret tetter seg).

Støpejernsrør:

Dette er som regel rør inne i huset, fra toaletter, vasker, sluk, og selve bunnledningen. Denne ligger under kjellergulvet. Her kan det og være svanker på bunnledningen (se avsnitt om plastrør). Det kan og være brudd på røret, men det er ikke så ofte, støpejernsrør ligger veldig stabilt under kjellergulvet.

Det vi som oftest avdekker som feil her, og som forårsaker at rørene tetter seg er at det er sterkt begrodd innvendig. Det dannes store sammenhengene «kaker» eller belegg på veggene i røret som gjør at åpningen innsnevres. Når det skjer i nærheten av sluk og kjøkkenvasker er det som regel nok å høytrykkrense eller stake fram til første forgrening. Men dersom hele bunnledningen er tett, og det er foretatt en video-inspeksjon som viser at det er belegg på rørveggene som er problemet, kan dette avhjelpes med rensing av røret. Dette gjøres med en spesialdyse, mye vann og høyt trykk. En sterk stråle som roterer rundt i røret, og skjærer vekk belegget. Noen tiltak må gjøres inne før vi går i gang. Underveis etterkontrollerer vi med tv-kamera. Når røret er renset (det vil alltid være litt belegg igjen) kjøres det en etterkontroll med tv-kameraet. Det kan da fremkomme feil og mangler på røret, som før var dekket av belegg. Da må selvfølgelig dette gjøres noe med. Se under graving eller rehabilitering.

Det kan altså være mange årsaker til at rør tetter seg, og det er ikke normalt at det gjør det. Tvert imot, om alle rør var helt i orden, og en ikke var uheldig å ”miste” noe ned i de, ville det ikke være bruk for tjenester som
åpning av tette rørrørinspeksjondreneringgraving eller rehabilitering av tette rør.

Hvordan er et rørsystem i et hus?

Tar vi utgangspunkt i at du går på do, og skyller ned etter deg, så renner kloakkvannet fra doen via et rør, og inn på stigerøret eller stammen i huset. Dette stigerøret eller stammen forsetter opp over taket. Da kalles det et lufterør, vi sier at rørene i huset er luftet over tak. Luftrørets oppgave er å erstatte den luften som ”skyves” foran vann, papir og ekskremenet. Dersom ikke denne lufta erstattes vil det bli et undertrykk i røret bak papiret/avløpsvannet. Det oppleves som at røret er delvis tett eller at kloakkvannet ”henger” i rørene.

Så renner det nedover til det treffer bunnledningen, som ligger horisontalt under kjelleren. Videre, så renner det ut av bunnledningen og ut på uttrekksledningen utenfor huset, og ut til den kommunale ledningen. Eller via en ledning du har felles med naboene, en fellesledning.

Kjøres det kamera gjennom dette røret fra der toalettet står, (dette må taes vekk) vil det se omtrent slik ut: først går det rett ned 0,2 m, så er det et utflatingsbend (røret ligger nå horisontalt) etter 0,3 m er det et grenrør fra venstre, her kommer vannet fra sluket og vasken i toalett/dusjrømmet innpå. Etter 0,5 m er det bend ned og en går innpå et vertikalt rør, stigerøret eller stammen i huset. (Hadde vi kunnet kjørt oppover dette røret, så hadde vi vært i lufterøret, og endt oppå taket av huset.) Vel, da er vi etter 0,6 m inne i det vertikale stigerøret. Vi kjører videre nedover. Etter 1,6 m (alle mål fra utgangspunktet) er det et grenrør, dette kommer fra kjøkkenet, og leder oppvaskvannet inn på stigerøret vi er i. Etter 2,6 m er det et utflatingsbend på nytt, det endrer røret fra å være et stigerør (vertikalt) til å bli et horisontalt rør. Vi er nå nede på bunnledningen under kjellergulvet. Her er det flere grenrør etter som vi kjører kameraet videre, fra et toalett i underetasjen, fra et sluk i et vaskerom osv. Etter noen meter, like før vi er i ferd med å kjøre ut av husets vegger, ser vi et ovalt omriss i taket på røret. Det er en stakeluke, som er plassert i en kum, like innenfor grunnmuren. Nå har vi kjørt 8 m, etter 9,2 m er det endring fra støpejernsrør, som vi har kjørt i hittil, til betongrør. Vi er nå ute på det som kalles uttrekksledningen (stadig samme rør, men det skifter navn underveis). Etter 12,5 m er det overgang til plastrør, etter 13 m er det grenrør i toppen av røret. Nå er vi i en stakekum, som er en tidligere septiktank, nå koblet ut, fylt med grus, og omgjort til en stakekum.

Vi kjører videre, etter 13,9 m er det overgang til støpejernsrør (også kalt soilrør). Etter 14,4 m er det et grenrør fra venstre. Via dette grenrøret kommer det vann fra drenskummen, som igjen står i forbindelse med drensrørene rundt huset. Etter 14,9 m er det overgang til betongrør igjen. Videre utover kan det underveis være bend, som endrer retning på røret, eller grenrør som ikke er i bruk eller kommer fra en nabo. Etter 18,2 m er det bend venstre, røret endrer retning, og treffer kommunal hovedledning med ca 45 grader, slik at vannet fra vårt rør, renner inn i hovedledningen i dennes fallretning.

Dette er et tenkt tilfelle, men i prinsippet det samme for alle bygninger.
Hvor langt eier du røret, er det ikke kommunalt når det ligger under veien, eller naboens når det ligger under hans garasje?

Nei, dessverre, det er du som eier det hele veien (sammen med eventuelle naboer som er koblet innpå). Du eier til og med grenrøret på hovedledningen.

Tips: skaff deg et kart fra kommunen du bor i, som sier hvor rørene dine ligger, hvem du eier de (eventuelt) sammen med.

Dette kalles et situasjonskart. Men dersom kommunen ikke har kart, eller ofte et dårlig kart, så ikke kjeft på de. Deres kart/opplysninger om rørene til de enkelte hus, er ikke bedre enn det byggmesteren og rørleggeren leverte kommunen i sin tid, eller underveis når det er utført reparasjoner/omlegginger av rørene. Ta og vare på tv-rapporter fra firmaer som oss, regninger og annet du får fra håndverkere, dette kan være materiale med viktig informasjon.

Ikke fyll over stakekummer med jord/plen. Sett merke på huset med mål til kummen.

Ha oversikt inne over hvor stakeluker er, ikke bygg de inn i veggen, eller legg gulv over.

Ikke heng godluktsak på doskålen, sjekk at det ikke er en vaskeklut i vaskebøtta, før du helle den i do. Sjekk at det ikke er bein i resten av lapsskausen eller andre retter, før du skyller kjelen og tømmer resten i do.

Har du gamle rør, ikke bruk toalett med spareknapp til vannet.

Vannet er transportmiddelet til papir etc.

Om du vil bruke kjemikalier til å prøve å åpne et tett rør, les pakningsvedlegget nøye. Beskytt hud og øyner. Tilkaller du oss, eller andre fordi det ikke hjalp, opplys om at du har brukt kjemikalier.

Trenger du hjelp, og det er akutt?

Ring oss på tlf 67 56 48 4 eller 32 88 73 30 hele døgnet!

For spørsmål eller ting som ikke haster, setter vi pris på at du ringer oss på dagtid, mellom 0700 og 1600. eller via vårt kontaktskjema. Eller du kan sende en mail til: inge@vat.no