Forklaringer og bilder

Trenger du hjelp ifm med at rørene dine er tette, (ikke fungerer) du har lite vann og dårlig trykk osv. Ta kontakt med oss via vårt kontaktskjema eller post@vat.no. Du kan og ringe 67564848 / 32887330.

Ved akutt behov for hjelp i for bindelse med kloakkvann som ikke renner unna, ring: 67564848 eller 32887330. Etter kl 15.30 er disse telefonnr. Koblet til vår vaktoperatør.

Drikke- forbruksvannrør.

Vannrør fører drikke-forbruksvann inn til huset fra, som oftest, et kommunalt hovedvannsrør som ligger nedgravd i gata utenfor eiendommen din. Frostfri dybde på grøfta i gata og innover til huset ditt, er ca 1,8 m. Men grøfta kan være dypere, eller grunnere. Dersom den er grunnere, bør rørene isoleres, eller tilføres varme, for å hindre at vannet fryser.
Vannrøret ditt er tilknyttet det kommunale vannrøret via et såkalt anboringsklammer, dette er ditt, du har ansvar for reparasjon og vedlikehold av det. Dette er et typisk sted det kan oppstå vannlekkasje. Det kan og dannes avleiringer i anboringsklammeret, som gjør at du får lite trykk / vannmengde inn til huset. Dette kan du lese mere om på siden https://vat.no/tjenester/litevannellertrykk/.

Røret går så videre (fra anboringsklammeret ved hovedledningen) mot huset ditt, først til en bakkekran som kan stenges. Dette gjøres via en stang som er inni et varerør, som skal / bør være tilgjengelig ca 10 cm over terrenget i hagen din. Krana er normalt plassert like på innsiden av din eiendom. Noen ganger er denne krana plassert i en kum, sammen med stakerør for spillvann.

Under her er et bilde av en type anboringsklammer, som er det mest vanlige for ledninger lagt før år ca: 2000

Under her er et bilde av en stoppekran (bakkekran) for vann, med 32 mm rør. Krana kan stenges / åpnes via et såkalt varerør, som skal være synlig over terrenget på eiendommen din.

Under her er et bilde av et varerør, det finnes mange typer, men felles for alle er at du kan stenge/ åpne stoppekrana som er nede i bakken, med denne. Det svarte røret er ca 5-7 cm i diameter. Inni det er det en stang som er forbundet med krana nedi grøfta.

Varerør

Fra bakkekranen går røret videre til huset ditt, under kjeller eller sålegulvet, for så å svinge 90 grader og komme opp av gulvet, til en innvendig stoppekran.
Her kan det og være en vannmåler, og en reduksjonsventil. Reduksjonsventilen senker trykket kommunens rør leverer i ditt område, dersom det er mere enn ca 6 bar. Høyt vanntrykk kan skade vaskemaskiner, kraner eller andre innretninger i huset ditt. Deretter fordeles vannet til de forskjellige tappepunktene du har i huset.

Vanntrykket i huset ditt (om du ikke har vannlekkasje) vil alltid være det samme som i de kommunale ledningene i ditt område. Du kan få økt eller mindre trykk om det er stor høydeforskjell, i forhold til det kommunale røret. Ca 1 bar pr 10 m.

Vannmengden , det vil si hvor mange liter vann du får ut av rørene pr minutt, er avhengig av hvor stor diameter det er i rørene. Da huset ditt ble bygd, ble rørene dimensjonert med stor nok diameter. Men etter som årene går kan rørene eller punkter i rørene innsnevres av begroing og belegg. Du vil oppleve dette ved at det er lite vann i dusjen, eller det tar lang tid å fylle vann i bøtter eller kar.

Det er 3 typer vannrør.

Den eldste typen er jernrør, når en filer eller skraper irret på utsiden av dem, vil fargen være hvit. Disse rørene er utsatt for gjennomrusting, og det dannes belegg på innsiden av rørveggene. Dette belegget minsker diameteren, med den følge at du får mindre vannmengde inn til huset. Når vi kutter slike rør tvers over, ser vi ofte bare en liten åpning i senter av røret. En får kanskje bare en spiker eller blyant gjennom åpningen. Det blir som å dusje i vannet fra det et tykt sugerør klarer å levere. Jernrør bør legges om eller fornyes, (pek på rørfornying/ rehabilitering) Det lønner seg ikke å punktreparere jernrør, om det for eksempel oppstår en vannlekkasje. Les mer her: https://vat.no/tjenester/vannlekkasje/.

 

Kobberrør avløste jernrør, dersom du filer eller skraper vekk belegget på utsiden av rørveggen på et punkt, vil fargen bli lysebrun. I selve kobberrørene dannes det ikke belegg som hinder vannmengden.  Rørene i seg selv er gode. Om en får en vannlekkasje, kan det være lønnsomt å bare reparere det punktet der lekkasjen er, men dette må vurderes i hvert tilfelle.
Har du kobberrør, men lite vann i dusjen (og ikke vannlekkasje) kan årsaken være at selve anboringsklammeret er igjengrodd. Dette må da renses for å få rikelig med vann i huset, som det var da det var nytt. Det kan, i de fleste tilfeller gjøres ved å «fjernrense det» Les mer her: https://vat.no/tjenester/litevannellertrykk/

Yngste rørtype er plastrør, de kom i fullt bruk rundt 1980. Ikke skrap eller fil på dem. Rørene er svarte. Bruk eventuelt en våt klut for å tørke vekk støv og skitt på røret. Ofte kan en se tall og bokstaver på rørveggene. I disse rørene danner det seg heller ikke, i utgangspunktet, begroing / belegg, som hindrer vanngjennomstrømmingen. Om du har slike rør, og opplever at du har lite vann i dusjen eller andre tappesteder, og ikke vannlekkasje, er som regel årsaken at anboringsklammeret er delvis blokkert av belegg. Det punktet der du får vann fra den kommunale ledningen. Vi har vært borti tilfeller der huset (og røret) bare har vært 18 år, hvor det nesten ikke er vann i huset. Disse rørene egner seg som regel godt for «fjernrensing» Se under lite vann eller dårlig trykk.

Dimensjoner på vannrør:
Jernrør angies med innvendige mål, men om du måler det utvendig (og forteller oss at det er utvendig mål, vet vi hva innvendig mål er). I eneboliger er det ofte 33 eller 43 mm, målt utvendig. Felles ledning for flere hus, 43 til 60 mm, målt utvendig. Kobberrør angies med, og måles, utvendig mål. Eneboliger har som oftest 25 eller 32 mm rør. Fellesrør fra 32 mm og oppover.
Plastrør angies og med ytre mål, i en enebolig er det som oftest 32 mm rør inn til huset. Fellesrør for flere hus, fra 32 mm og oppover.

I noen eldre hus, hvor det har vært ombygging, eller hvor deler av rørstrekkene ute eller inne har vært fornyet, kan det være en blanding av alle 3 rørtypene. Da kan en for eksempel oppleve at selv om en legger om helt gjengrodde jernrør fra utvendig stoppekran til huset, så øker ikke vannmengden. Årsaken kan da være at selv om det ligger plastrør (som ikke gror igjen) ut til den kommunale ledningen, så er anboringsklammeret grodd igjen, og må renses. Se under lite vann eller dårlig trykk. Det kan med andre ord være flere årsaker til at du har lite vann inn til huset ditt.

Lite vann / mye vann ?

Du har lite vann når det bare kommer noen spede / slappe vannstråler i dusjen, og du må avtale med andre i huset at du skal dusje. Underforstått: ikke bruk vann mens jeg dusjer, for da forsvinner alt vannet ! Huseiere som ringer oss og vil fortelle oss om hvor lite vann de har, tar ofte utgangspunkt i at de ikke kan dusje uten å avtale med andre i huset, om at de ikke må bruke vann mens dusjingen pågår.
Du har mye, eller nok vann, når du kan åpne 3 kraner uten at vannmengden minsker. Du kan dusje, mens andre trekker ned i wc, og kanskje en tredje person vanner plenen.

Kan det være andre årsaker til at det er lite vann i huset. Ja, foruten vannlekkasje, tett-gjengrodd anboringsklammer og gjengrodde jernrør, kan det være siler ifm vannmåler eller reduksjonsventil, som er årsaken, eller nevnte innretninger kan være defekte. Det kan og være at noen har stengt den utvendige stoppekranen delvis, bevisst eller ubevisst. Vannrøret kan være klemt sammen på et punkt, og sikkert andre spesialtilfeller vi ikke har erfaring med. Det kan og være at det kommunale vannet er stengt, pga akutt vannlekkasje eller planlagt vedlikehold.

Jording, viktig å ta hensyn til når vannledninger legges om eller fornyes.
El-anlegget i et hus har det som kalles jording, og er svært viktig. I hus der det er jern eller kobberrør, er disse ledningene (som oftest) en del av jordingsanlegget. Dersom en bytter jern eller kobberrør eller endrer på disse rørtypene, må en ta hensyn til det med jording. Kontakt el-firma / elektriker om du er i tvil, eller gjør arbeide som berører vannrørene dine. Eller noe som har forbindelse med jordingen til elanlegget i huset ditt.
NB ! Vi kan ingenting om jording. Bare at det er en viktig del av elanlegget. Ta kontakt med el-firma / elektiker for bistand, om du skal endre på røropplegget. Tips: google «jording av hus»

Spillvannsrør, kloakkrør, avløpsrør, er forskjellige navn på samme røret.

Det er dette røret som fører det vannet du har brukt i huset ditt i kjøkkenet, doer, dusjer, vasker, vaskemaskin, og oppvaskemaskin, ut til det kommunale rørnettet. Som så fører det «brukte» vannet til et renseanlegg.

Det er 3 hovedtyper av materialer.
I eldre hus innenfor grunnmuren, som regel støpejernsrør, også kalt soilrør. Ca 1 m utenfor grunnmuren er det ofte materialendring til betongrør, som ligger helt ut til kommunal ledning.

I nyre hus fra ca 1980 tallet, kan det være støpejern, eller plastrør inne. Ute er det som regel plastrør.

Dimensjoner på rør:
Støpejern /soilrør måles innvendig, i enebolig /rekkehus som oftest 100 mm, og/eller 125 mm
Betongrør angies og med mål innvendig, 100 eller 125 mm er de vanlige dimensjonene ifm eneboliger.
Plastrør ifm enebolig /rekkehus 110 mm-125 mm. Men her angies målet på utvendig rør.

Men deler av røret har forskjellige navn – benevnelser. Det røret som går fra kjeller eller bunnplan på huset og ender på toppen av taket, kalles stigerør. Når det er kommet opp på taket kalles det et lufterør. Når du trekker ned i en wc, for eksempel i 2 etasje vil vann, papir og ekskrimeter føres fra doen til stigerøret, og presse luft foran seg. Denne lufta må erstattes, ellers vil kloakkvannet «henge» i røret og lage problemer. Problemer, fordi det dannes undertrykk på oppsiden av spillvannet. Undertrykket utlignes ved at det erstattes av lufta fra lufterøret, som normalt er på taket av huset ditt. Du har «lufting over ta» om det er slik hos deg.
Stigerøret er som stammen på et tre, doer, sluk og vasker er montert på rør som kan sammenlignes med grener på et tre. Det er sikker derfor det punktet der et rør er koblet sammen med et annet rør, kalles grenrør.

Den delen av røret som ligger horisontalt under huset ditt, kalles bunnledning, når det kommer ut av huset og til kommunal ledning, kaller mange det for uttrekksledning.
Felles for alle disse rørene er at de ligger med fall, spillvannet renner gjennom rørene i nedoverbakke. Men noen steder er dette ikke mulig, pga husets beliggenhet i forhold til det kommunale røret og krav til høydeforskjell.
Da må det settes ned en spillvannspumpe, som oftest ferdigmontert i en pumpekum. Da renner spillvannet til pumpekummen, så pumpes-løftes det via et rør til en selvfallskum, hvor spillvannet så renner med selvfall til det kommunale nettet.

Noen ord og uttrykk

Vannlås: alle doer, vasker, sluk, eller andre steder hvor du tømmer ut brukt vann i et hus, har et vannlås. Oppgaven til vannlåset er å hindre at det kommer vond lukt i huset. Om du opplever vond lukt i huset, sjekk slukene dine. Dersom du har et sluk som ikke er i bruk, vil vannet fordampe, og du kan få vond lukt i huset.

Sluk: som oftest er det sluk i våtrom, som baderom og vaskerom. Det finnes mange forskjellige typer sluk, alt etter når huset er bygd, eller sluket byttet /montert.
I eldre hus er det som oftest jernsluk, hvor det sitter en stakeplugg på et såkalt skjørt, på slukveggen. Dersom røret som leder spillvann vekk fra sluket er tett, må en stake/spyle via hullet der stakepluggen er montert.. Denne pluggen, er av messing, og sitter skrudd med gjenger, den kan være vanskelig å få skrudd løs. Vi må ofte bruke en meisel og hammer for å få den av.
Det kan og være et såkalt traktesluk, da sitter det en trakt, fastmontert under slukristen, så når en løfter opp slukristen følger trakten (som er vannlåset) med. Og utgående rør ligger tilgjengelig for staking.

I hus der det er plastsluk, er det flere forskjellige løsninger. Felles for de er at innmaten i sluket må taes vekk / demonteres, for å komme til for å spyle/stake røret, om vannet ikke renner unna fra sluket.
Mange sluk har en slags kopp, eller liten bøtte med en hank på. Da løfter en bøtta rett opp. Men det finnes som sagt mange varianter. Merk at noen har pakninger, eller må monteres på riktig måte, om ikke kan en få innsig av vond lukt i huset.

Tips ! Sjekk alltid først, om det ligger hår etc i selve sluket, om vannet ikke renner unna. Før du eventuelt ringer til oss for bistand.

Stakeluker: alle rørstrekk i et hus skal/bør ha stakeluker. Hensikten med en stakeluke er å lage adkomst inn i røret for å stake/spyle eller kjøre kamera. Sluk er på en måte også et stakepunkt, en kan komme inn i røret via sluket. En kan og komme inn i rørene under kjøkkenbenker eller vasker, ved å demontere vannlåset. Men på stigerør, bunnledninger og uttrekksledninger må det være luker for å komme inn i rørene. På plastrør sitter det som oftest et rundt skrulokk, ca 10 cm i diameter, montert på røret. På støpejernsrør er lokket skrudd fast med 2 eller 4 skruer. Om du har betongrør mellom huset og kommunal ledning, er det som oftest en åpen renne i en kum ute.

På eldre hus med støpejersrør, er stakeluka ofte plassert nedi en kum, med et metall-lokk på ca 40 x 40 cm. Denne kummen er ofte like ved veggen der røret går ut av (eller kommer inn i) huset.

På nyere hus er kummen ute ofte erstattet med (i stedet for tradisjonell betongkum der en kan komme nedi via stige) en plastkum, ca 30 cm i diameter, der en kommer til røret ved å ta av lokket, som stikker litt opp over terrenget. Det kan og være et rør med diameter 110 mm (vanlig plast spillvannsrør) som stikker opp over terrenget, hvor det sitter et skrulokk på. Her kommer en til rørene nedi bakken, via et såkalt stake/spylegren.

Grenrør brukes der 2 rør er koblet sammen. For eksempel. der røret fra en vask er koblet inn på bunnledningen eller stigerøret.

Muffe brukes til å koble sammen rør i lengderetning-

Bend brukes til å endre retning på et rør.

Grenrør, Muffe og Bend

 

Stakeluke brukes for å komme inn i et rør.

Overgang, rørdel som brukes for å endre til større /mindre dimensjon eller forbinde 2 rør med forskjellige materialer.

Her er et bilde som viser vannrør med stoppekran og tilkobling til hovedvannledning, i en grøft.

 

Vannrørdel med mer

Skjermbilde 2018-01-14 kl. 22.02.23Skjermbilde 2018-01-14 kl. 22.02.32

 

 

 

 Her er et bilde av et plastrør hvor det har vært vannlekkasje i koblingspunktet mellom selve røret og en messingdel.

Denne lekkasje har sikkert begynt med utlekk av vanndråper under trykk, som  har slipt vekk gods i koblingen. Etter – hvert har det blitt en tynn vannstråle, som har økt i omfang, fordi mere og mere gods blir slipt vekk.

Hvordan ble lekkasjen oppdaget ? Her har det vært vann i huset hele tiden. Men huseier kan ha hørt susing / ulyder fra lekkasjen, eller kommunen har oppdaget lekkasjen ifm rutinemessige søk i området til dette huset

Her er 2 bilder hvor en ser rett inn i den kommunale hovedvannledningen, via anboringsklammeret, hvor du får vannet til ditt hus fra.Bildene er tatt i en grøft.Som øvre bilde viser, tilkoblingen er helt tett.
Huset, i Asker, mistet etter hvert alt vannet.
Det var bare 18 år gammelt.Nedre bilde viser bruk av kniv for å fjerne det grøvste, før finrensing.Avleiringen hadde forstenet seg, det måtte brukes kraft med kniven for å rense.Årsaken til at anboringsklammer tetter seg, vet vi rett og slett ikke.

Skjermbilde 2018-01-14 kl. 22.02.37

Tett wc, bøttetrikset.

NB! Husk alltid å beskytte øynene og huden, når du jobber med spillvann.

Bøttetrikset

Doen din er tett, og du har ikke sugekopp eller andre hjelpemidler.

Da kan du prøve denne metoden.

Fyll en bøtte med vann. Hold den litt høyt over doen.
Begynn å helle forsiktig, en tynn stråle slik at du ser at du treffer midt nedi skålen. Tøm så bøtta så fort du kan ! Regn med litt søl.
Det som er hensikten her, er å sjokke utløpsrøret fra doen. Dersom det sitter en papirkladd med ekskrementer i do-halsen eller røret, like i nærheten, vil dette kunne fungere.

 Tett wc

Tett Wc

Dersom doen din er tett, kan du prøve å åpne den ved å bruke en do-pumpe, eller sugekopp. Trykk ned og røsk opp, flere ganger, vær litt «brutal»

Men NB ! Beskytt øyner og hud.

 

Tett avløp fra håndvask

Tett avløp fra håndvask

 

Overløpsrør.            Sugekopp/pumpe. Også kalt do-pumpe.

Dersom du har en tette håndvask, vannet renner ikke unna, eller den tømmer seg seint. Prøv med en sugekopp. Tett overløpsrøret slik at kreftene virker i røret der blokkeringen er, og ikke forsvinner ut overløpsrøret.

Du må være litt «brutal» Trykke ned og røske opp.

NB ! Vannet vil sprute. Beskytt øyner og hud.

 

Bruk av sugekopp (dopumpe) i tett kjøkkenvask

Bruk av sugekopp (dopumpe ) i tett kjøkkenvask

 

Prinsippet med sugekoppen er å lage trykk/vakum i rørene, for å få matrester, hår og fett til å løsne. Vi bruker ikke kjemikalier, men har ved noen anledninger erfart at kjemikalier og sugekopp kan være en god kombinasjon, noen ganger.

Men, NB ! Beskytt øyner og hud ! Les bruksanvisningen på det du måtte bruke, og følg den. Merk og at sugekoppen kan medføre at vannet spruter.

For at dette redskapet skal være effektivt er det viktig å tette åpninger, som bildet viser, avløpet fra nabovasken. Og som bildet ikke viser, men kan være i din vask, et overløpsrør. Åpningene tettes for at kreftene skal virke i røret der blokkeringen er.

 

Bilde som viser søk etter vannlekkasje

Bilde som viser søk etter vannlekkasje

 

Her har operatøren først peilet rørtrassen, og merket den med blått. Så går han langs traseen og lytter, for å finne det stedet der støyen, som lekkasjen lager, er høyest. Som igjen angir det mest sannsynlige lekkasjestedet.

Han har mulighet til å øke støyen, ved å tilsette gass under trykk. Og han har mulighet til å bruke et instrument, korrolator, som monteres inne i huset, og (for eksempel) i en kommunal vannledningskum. Som regel står dette et døgn. Så mates disse opplysningene, sammen med opplysninger om materialer, lengder oa. Inn i et dataprogram, og analyseres. Svaret vises i en graf, der det mest sannsynlige lekkasjestedet er.

Instrumentene som brukes er nødvendige og viktige, men vel så viktig er korrekte tegninger og opplysninger. Og, ikke minst, erfaringen til lekkasjelytteren.

Bilde av stakekum i kjelleren til et eldre hus.

 

 

I eldre hus med kjeller, hvor denne ikke er gjort om til beboelse-rom, er det ofte plassert en stakekum (som bildet viser) ved den ytterveggen der røret går ut av huset. I det tilfellet som vises på dette bildet, er luka festet med 2 bolter.
Den kan og være festet med 4 bolter. Ved å fjerne luka kommer en inn i selve røret, og kan stake/spyle, kjøre kamera osv.

Boltene og selve luka kan sitte fastrustet, og være vanskelig å få løsnet.

Tips: bruk rustløsner eller litt tynn olje, gjenta noen ganger / noen dager. Ikke bruk for mye krefter, da kan bolter knekke eller selve luka bli skadet.

 Jernsluk

Jernsluk

Bilde av et jernsluk med messingbolt. Bildet er kanskje ikke likt sluket du har. Men prinsippet for disse slukene er som regel at det er en messingbolt som må skrues av, for å komme til utlpsrøret fra sluket. For å kunne spyle /stake.

I noen eldre bad er det lagt varmekabler og støpt, slik at gulvet er hevet 10-15 cm. Uten at det er gjort noe med sluket. Da sitter det og bolten langt nede i gulvet, og er vanskelig å komme til.

 

Rehabilitering av betongrør ved å trekke et plastrør inni

Rehabilitering av betongrør ved å trekke et plastrør inni

 

Bildet viser et 110 mm pe-plastrør som trekkes inni et betongrør. Det lille som sees av betongrøret ser bra ut. Men her var det problemer, det var vokst inn røtter i sprekker og skjøter, røret tettet seg. Det lå til rette for å trekke plastrør gjennom. Her ble det brukt rør i 6 m lengder, som ble skjøtet sammen med sveising, til en «pølse» på ca 30 m. Røret blir så trukket inn ved hjelp av en wire, festet til en jekk. Disse rørene, pe rør, er seige. De sprekker ikke.

Sluk med fastmontert innmat

Sluk med fastmontert innmat

 

Dette er en type sluk hvor innmaten er festet med skruer. I dette tilfellet 4 stk. som pilene viser.

For å komme til ytre vegg på sluket, der røret som fører vannet fra sluket er, må innmaten taes ut. Her gjøres det ved å løsne 4 skruer, så kan en løfte opp innmaten. Og eventuelt stikke /stake med det en har for hånd, inn i utløpsrøret

Sluket ditt er tett. Vannet renner ikke unna.
Rens hovedkammeret (se pilen) for hår, fett etc.
Test så om det tar unna vann.

Dersom det fortsatt ikke tar unna vann, følg anvisningen i boksen på venstre side.

NB ! Dersom vann kommer opp av sluket, da er det ikke selve sluket som er tett, men rørsystemet lengre ute.

Alle sluk har en eller annen form for vannlås. Som skal hindre at det kommer vond lukt inn i huset.
( dersom sluket ikke er i bruk, vil vannet fordampe, med den følge at du vil kunne kjenne vond lukt)

Slukene består i hovedsak av 2 deler. (En liten kopp i en stor kopp) Når en tar vekk indre kopp, fjerner en selve vannlåsen. Da får en tilgang til utløpsrøret.

NB ! Eldre sluk har ofte fast innmat, som ikke kan fjernes. Her må en løsne en plugg, for å komme til å få staket i utløpsrøret. I sluk av jern er bolten av messing, den kan være vanskelig å løsne. Ofte ender vi opp med å meisle / fjerne messingbolten, og erstatte den med en plastplugg.

Sluk med løs innmat (ilegg) og pakninger. 

 

 

Bildet viser et sluk hvor innmaten i sluket er løs, og kan løftes rett opp, slik at en kommer til utløpsrøret fra sluket.

Innmaten som løftes opp, skal monteres igjen rett vei. Det er viktig at pakningen sitter riktig plassert og ikke er skadet.

Vannlekkasje i grøft ved en stoppekran

Vannlekkasje i grøft ved en stoppekran

 

Her er et betong-avløpsrør, med små sprekker. Røret er helt. Men slike sprekker kan forårsake brudd på røret.

Kobberør. Vanligvis et godt og holdbart materiale. De svake punktene er skjøteene, som i dette tilfellet. Lekkasjen er i en skjøt.

Vannlås under benk

 

Vannlås under håndvask

Vannlås under håndvask

Bilde av en vannlås under en håndvask. Koppen det pekes på kan skrues av og reingjøres.

Nb ! Koblingene på rørendene kan være vanskelig å få tette igjen. Sjekk for lekkasjer i tiden etter at du eventuelt har skrudd på de.